Livsstil

LIVETS MILEPÆLER!

En ny epoke!

 

Første dag i barnehagen, første dag på skolen, første fotballtrening, første crosstrening, ei trygg hand å holde i, den handa var mi hand. Det var en liten varm, klam og spent barnehånd som knuget rundt tommelen min. Det er en første gang for alt.

Det var jeg som har fulgte deg på alt det du har startet på, jeg har fulgt deg hele veien. Heiet på deg, vært så stolt! Har ikke skjønt før nå hvor stort akkurat disse øyeblikkene skulle bli.

Følelsen av stolthet, kombinert med noe vemodig og ømt, gjør meg som mamma ekstra myk og tankefulle på slike dager.

Håper jeg har klart å gi deg gode verdier som du tar med deg videre, du er blitt en trygg og selvstendig voksen gutt, så jeg er overbevist om at du kommer til å klare deg bra her i livet.

Det har vært du och jag i over 20 år, jeg har ikke hatt mye fri fra deg. Vi har hatt våre kamper, men bestandig har vi kommet styrket ut av det og enda nærer hverandre. Vi har hatt mange flotte opplevelser, med latter og gode minner som vi tar med oss videre. Men du er vel også den som klarer å få meg så adrenalin sint og terge meg til jeg ser svart. Du vet akkurat hvilke knapper du skal trykke på. Du er så lik meg selv på mange måter og jeg kjenner meg så igjen i deg på alle måter. Føler jeg møter meg selv i døren i mange av våre diskusjoner.

Du har vært målbevisst og jobbet målrettet siden ungdomskolen. Du viste tidlig hva du hadde lyst å bli. Du har fått fast jobb før du er ferdig med læretiden og tatt fagbrevet. Det sier litt om deg som person og den jobben du gjør. Hard work pays off!! Er så utrolig stolt av deg gutten min!

Dette bilde er tatt sommeren vi flyttet til Søgne. Du var bare 4 år.

Du er 20 år og kjøpt deg din første bolig, det er ikke mange som klarer. Du har pusset opp og satt ditt preg på DITT hjem. Det er blitt så utrolig fint og du har klart å holde deg til budsjettene du har satt. Du sa her om dagen at du var nå glad for at jeg har maset, kjeftet og forlangt at du skulle spare 50% av lønnen din så lenge du bodde gratis hjemme. Dette ga deg mulighet til å komme tidlig inn på boligmarkedet og kjøpe deg ditt eget.

30 desember 2019 flyttet du. Du var ikke helt ferdig, men du hadde så lyst å feire nyttårsaften i din nye bolig sammen med dine venner. Jeg var og hjalp deg å vaske ut av skap og sette kopper og karr på plass, organisere kjøkkenskapene.

Det var noe vemodig ved denne milepælen, det tror jeg de fleste som har barn, som har flyttet ut er enige om. Føler meg litt emosjonell i slike stunder! Du er ikke langt unna og er ofte på besøk og vi prater stort sett daglig på telefon. Jeg og Tuva bruker å ta turen innom deg når vi har vært i stallen, har til og med fått egen hus nøkkel av deg.  Vet ikke om det er i håp om at jeg skal komme innom å vaske litt og fylle opp fryseren. 

Du var super klar for å flytte og få ditt eget, men jeg følte meg ikke helt klar for det. Er veldig uvant for meg å ha hele huset for meg selv de dagene Tuva er hos sin far og nå som du ikke bor hjemme. Har aldri hatt så mye barnefri på over 20 år.

Nå får jeg litt mer alene tid og tid til meg selv, har i mange år lengtet etter å ha huset for meg selv!! Men nå som du har flyttet ut, vet jeg ikke om jeg savner egen tiden og stillheten i huset. Det kommer nok etter hvert, at jeg klarer å nyte og bare slappe av i mitt eget selskap.

Jeg har jo gjennom mange år vennet meg til et system, vi hadde våre rutiner, alle hadde sine faste plasser rundt middagsbordet. Du er ofte innom å spiser med oss, men er ofte du ikke er her og da er det en tomhet – Du er borte.

Du og Tuva var gjengen min her hjemme – men nå mangler jeg deg.

Det er jo min jobb som mamma å frigjøre dere barna. Det er jo naturlig å ville flytte hjemmefra når en er blitt så gammel som du, men jeg trodde ikke helt det skulle skje riktig enda. Burde jo se det komme, jeg har jo «pushet» deg til å prate med banken, søke lån og dra på visninger. Hadde bare ikke trodd du skulle få lån så tidlig. Var mer ment som en lærings prosess. Du er jo så lik meg og jeg flyttet hjemme fra da jeg var ferdig på ungdomskolen ca 15 år gammel. Jeg kunne ikke komme meg fort nok ut for å stå på egne ben. Du hadde heldigvis ikke samme behovet da du var 15 år, du ble boende 5 år lengre en meg hjemme! 🙂

Håper jeg har gitt deg gode «røtter» så du står stødig når det blåser, for det kommer det til å gjøre. Men håper jeg og har gitt deg vinger så du kan fly og oppleve livet. Det er ikke lett å gi slipp, men for meg som mamma er det viktig at du skulle klare å stå på egne ben og klare deg selv – noe du til de grader har klart. Er så utrolig stolt av deg.

Tuva har bestandig sett opp til deg og du har bestandig vært flink til å passe på henne. Tror du er litt stolt av henne å.

Det har vært viktig for meg å lære deg og Tuva å bli selvstendige, slik at dere skal kunne ordne opp og være uredde om dere skulle komme i kjipe situasjoner.

Dere har begge vokst over hodet på meg og blitt to flotte, fine mennesker som jeg digger over alt på denne jord.

Igjen, er så stolt av deg min kjære sønn, å husk jeg er bare en telefonsamtale unna.

Du och jag.

 

Det er noe med å nyte det livet har å by på, og ta vare på det som virkelig betyr noe!

4 kommentarer

  • Annette

    Du har gjort en god jobb der ja👍😊 rørende å lese…. gruer meg tilbjeg kommer der selv kjenner jeg…

  • Mamma

    Flinkeste og fineste gutten❤️
    Ja, du har all grunn til å være stolt av han.
    Det er slik livet er, den ene dagen er huset fult og neste dag er det tomhet ❤️

  • Randine

    Så gode ord❤️Du har gjort en god jobb Elisabeth, en flott og fin gutt e blitt voksen med mye kjærlighet, verdier og styrke fra sin mamma❤️ det e nu nå eget med de guttan, så han ser du nok mere til etterhvert som han har bodd sæ litt til kan æ tru🌺 Alt det du har klart aleina e en bragd og det står det full respekt av, jammen ikke enkelt å oppdra barn i disser tider og slettes ikke aleina😊 ❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *